Det mest seriøse innlegget mitt.

Okey. Nå er jeg seriøs. Jeg har et problem. Jeg er altfor følsom for tiden. Jeg føler at jeg må ha klippet opp grensen man har mellom grining og vanlig. Hvis du skjønner.

Jeg kan forklare situasjonen.

Jeg sitter på YouTube og ser klipp fra The Tyra Show. Hun holder på å lære folk hvordan man skal ta ordentlige bilder. Hun viser hvordan man skal ta bilder med rett lys og slikt. Hun har en frivillig som har aldri tatt et fint bildet av den et-eller-annet måneder gamle babyen sin. Så blablabla, på slutten tar Tyra et nydelig bilde av hun damen og babyen sin. Og da kjenner jeg tårene komme. Er det normalt?

For noen måneder siden spilte jeg et gammelt Laban Spøkelse (or whatever you call it) barnespill. Laban og Laboline hadde pusset opp Rufus, their dog, til en hundeutstilling og han så kjempe fin ut. Så kommer de der og ting skjer, men Rufus får ingen priser. Da ble den søte Rufus veldig lei seg og gikk vekk fra de andre because of a broken heart. Samtidig som Rufus stikker av, er det en dame som har mistet valpen sin. Jaddajaddajadda. Rufus sitter alene og deprimert helt til han hører noe bjeffing. Long story short; Rufus finner valpen og får to priser for "Modigste hund" og "ett eller annet æres greier Hund". Og jeg kjenner tårene komme!

Jeg kan sitte å klikke gjennom kanaler på TV og stoppe i ti sekunder på 7th Heaven (for eksempel, det kan være hva som helst så lenge det er trist) og bare på de ti sekundene får jeg tårer i øynene og begynner å grine.

ER DET NOE I VEIEN MED MEG?? Jeg blir ikke så rørt egentlig heller, det er bare tårene som bruker hver eneste mulighet! And I'm sick of it. Hvis noen skriver at de har savnet meg og at det er lenge siden vi var sammen og sånt gooshie stuff, så feller jeg en tåre eller to. Det er helt sykt! Og i begynnelsen var det litt morsomt for det var sånn "æhæ Yassi griner av alt". Men nå er det utrolig irriterende.

Jeg bare følte for å skrive dette. Betch.