JEG HATER Å FINNE PÅ TITLER

Denne helgen blir gøy dere. I morra skal jeg og min kjære mentale søster dra på kino og se TWI FUCKING LIGHT!! Gleder meg så innmari. I morgen er det julefrokost på skolen og jeg kan ikke gå fordi jeg skal til fysioterapi OG tannlege. På lørdag har pappa bursdag! Jeg gleder meg veldig mye til å feire den. 1. Fordi jeg har kjøpt masse fine gaver til han, og jeg vet at han liker mine gaver best. 2. Fordi vi skal ha julefrokost med familien! Mor, bror, far, tante, onkel og mormor. Og Aaron selvfølgelig. Søs kan ikke komme fordi hun har eksamen på mandag. 3. FORDI DET BLIR ÅRETS FØRSTE PINNEKJØTT MIDDAG!

Jeg veit ikke hva jeg ønsker meg til jul. Jeg har lyst på iPhone, men det er så dyrt og får så dårlig samvittighet hvis jeg sier at jeg vil ha det. Jeg hadde ikke hatt noe i mot en frisk fot, men julenissen er vel ikke så snill med utlendinger.

Lalala. Jeg har endelig begynt på skolen igjen. Er så herlig å se alle sammen igjen. Spesielt den fantastiske klassen min som jeg tror jeg har savnet mest av alle. Folk er så utrolig grei. Kjører meg rundt, tar meg med på Oasen, og for ikke å snakke om snille Therese som har kjørt meg til doen twice! NEI, hun måtte ikke tørke meg i ræven og sånt. Jeg trenger bare hjelp over den ene humpen og med å åpne dørene.

Og for eksempel i dag da skolen var ferdig, ventet Hilde, Arild og Marianne med meg utenfor i det kalde været til min mor kom. SNILLE! Ahh, hadde jeg vært rik hadde jeg kjøpt masse fine julegaver til de som har vært så grei med meg i denne tiden.

Det er litt rart å være handikappet. Det er så masse ting man ikke kan gjøre! Jeg kan liksom ikke dra aleine til byen for å sitte på kafé. Jeg må liksom ha en med meg, og det er ikke alle steder jeg kan dra. Det er utrolig hvor mange steder som ikke er tilpasset til rullestolkjørere. Men jeg lurer på hvordan det ser ut fra andre sitt synspunkt. Altså hadde en av mine veldig nære venner sittet i rullestol plutselig, hadde det vært utrolig rart. Men jeg er bare glad for at det bare er midlertidig og at det ikke er permanent. Tenk på de som tilbringer hele livet sitt i rullestol! GAH! Jeg tror jeg hadde drept meg selv. Eller spist utrolig mye vafler slik at jeg fikk vondt i magen. lalalaaaa...

Ellers har jeg masse skolearbeid foran meg. Jeg har mattetentamen på tirsdag, geografi prøve i tre kapitler på onsdag, muntlig oppsamlings prøve på torsdag, må levere rolleanalyse og refleksjonsnotat til Ellen FØR skolen er over. Uken etter jul har jeg innlevering i norsk og Shakespeare prosjekt i teater i perspektiv. Og samtidig med alt dette må jeg gjøre det vi holder på med på skolen, slik at jeg ikke henger etter enda mer. Z T R E Z Z ? Ja. Men jeg klarer meg, og som Ellen sier; Det gjør ingenting om du ikke klarer å ta opp igjen alt. Det er bare første termin og de karakterene teller ikke.

Wow, dette ble et langt innlegg. EN TING TIL! Jeg tror ikke det blir noe London tur på meg heller. :( Jeg hadde planlagt en tur til London med Kat, Juni, Ena, Illi og Christina. Altså i teorien kan jeg dra, for det er i påskeferien. Men det er så usikkert når jeg blir frisk! Legene sier at sånne ting kan ta fra to måneder til et helt år. Men jeg skal snakke med de og med los parentos og se hva som skjer. En ting er klart. Når jeg er 100% frisk skal jeg og min søster dra en uke til Cardiff, Wales. YAY!

Følg med videre i neste innlegg om Handikapp Yassi sitt handikappete liv!